SPØKT analyse av Norge i middelalderen

Denne analysen kommer til å ta for seg det territorielle Norge fra ca 700–1500.

Sosialt

Generelt er Tidlig middelalder i Norge og Høymiddelalderen i Norge preget av befolkningsvekst. Vi har et befolkningsoverskudd i Skaninavia og man får overskudd til å dra i viking og plyndre.

Treller

Treller

Treller var ufrie mennesker (slaver) som var andres eiendom. De ble som oftest satt til de tyngste oppgavene på gården.
UiOs Norgeshistorie anslår at omtrent 10 prosent av befolkningen er treller i vikingtida, mens Alle tiders historie peker på tall opp mot 20–30 prosent. Trellene var som oftest fanget/kapret gjennom vikingtokter og hadde svært begrensede rettigheter.

Etter slutten av vikingtiden så ble det etter hvert vanligere å frigi trellene, slik at de ble såkalte løysinger. Å være løysing var egentlig det samme som å være leilending som samtidig hadde strenge trymsler – det vil si at løysingen skyldte eieren troskap og lydighet. Det var først sønnesønn til løysingen som ble kvitt trymslene.

Noen foreslåtte forklaringer på hvorfor trellene ble frigitt:

  • Kirka var imot trellehold
  • Det var slutt på vikingtokene, dermed fikk vi ikke påfyll av nye treller
  • Det var mindre arbeidssomt å ha trellene som leilendinger
  • Trymslene var effektive til å holde kontroll på de frigitte trellene

Bønder

Bøndene var den største gruppen i samfunnet, og i den første delen av tidlig middelalder så var nok de bøndene selveiende (altså at de eide jorda si selv).

I Europa så fikk vi Føydalisme i denne tidsperioden, og vi ser noen like utviklingstrekk i Norge. I vikingtiden så skaffer eliten seg større eiendommer og blir mektigere og mektigere. Sannsynligvis gikk Norge fra å være et relativt egalitært (likeverdig) samfunn til godsdannelse og hierarki.

Det kan være flere årsaker til denne godsdannelsen:

Etter Svartedauden så er det så få folk igjen at jordleieprisene synker. Det gjør at bøndene får mye bedre kår og mer land.

Kvinners stilling i middelalderen

I norrøn tid

Kvinnene hadde viktige og synlige oppgaver på gården i norrøn tid. De bar nøklene til huset, og de overtok all driften dersom mannen var borte i viking eller i strid. Dersom mannen døde så ville kona arve gården og rikdommen.

Det var en kjønnsdeling av hvilke oppgaver kvinner og menn hadde, men nyere arkeologiske funn tyder på at forskjellen på kvinner og menn var mindre enn tidligere antatt. Alle tiders historie mener at arkeologer på 1800-tallet var farget av sin egen samtid da de framstilte vikingtiden som et svært kjønnsdelt samfunn.

Etter kristningen

Kristendommen førte med seg flere endringer for kvinner i Norge. Noen av disse endringene gjorde hverdagen enklere for kvinner, men de fleste er enige om at kvinnene var mer likestilt i den norrøne troen.

Kirka styrket ekteskapet ved å forby flerkoneri, men samtidig ble kvinnens stilling stadig mer underordnet mannen. Skilsmisser var i prinsippet ikke tillatt.

Politisk

Høvdingsamfunnet

Før Norge ble samlet til et rike var det mange småkonger og høvdinger. Høvdingene og hans undersåtter var i gjensidige avhengighetsforhold. Høvdingen ønsket støtte og bøndene ønsket beskyttelse.

Det var vanlig å gi gaver til hverandre, og en gave krevde alltid en motgave, såkalt resiprositet (gjenytelse). Høvdinger ga gaver til og holdt gjestebud for andre høvdinger for å danne allianser. I tillegg ga høvdingene gaver til sine undersåtter. Det var forventet at undersåttene ga noe tilbake, og de ga derfor ofte støtte (såkalt trygg∂) til høvdingen. Høvdingen ga også bøndene beskyttelse (traust).

Siden det ikke var skrevet noen tronfølgelov på dette tidspunktet hadde alle sønner arverett til tronen til hvert konge- og høvdingdømme. Det gjorde at man fikk mange konflikter om makten.

Kongedømme og rikssamling

Perioden 900–1050

900-1050 territoriell rikssamling

Den territorielle rikssamlingen begynner med Harald Hårfagre, som trolig stammer fra Sogn på vestlandet. Han samlet det sentrale vestlandet til sitt rike og var trolig dessuten overkonge for Trøndelag og Viken. Fra disse stedene fikk han tributt og underholdning.

Harald Hårfagre hadde trolig ingen intensjon om å samle landet, han handlet kun i den hensikt å øke sine landområder. En viktig forutsetning for at han klarte å få så store landområder som han faktisk samlet var at den danske kongemakten var svært svak på 800-tallet.

Det finnes flere alternative rikssamlinger som også kunne samlet riket. Danskekongene kunne skap ulike former for skandinavisk samling. Ladejarlene, etterkommere av konger fra Nord-Norge bosatt på Lade, hadde også svært mye makt.

Etter Hårfagre: rivalisering mellom Ladejarlene og Hårfagre-slekta

  • Eirik Blodøks og Håkon Adelsteinfostre var sønner av Harald. Etter et kort styre av Eirik ble Håkon konge.
  • Harald Blåtann av Danmark tar makta og styrer som overkonge fra ca 960 e.Kr. Eiriks sønner blir satt som regenter, stedfortredere
  • Harald bryter med eiriksønnene og slår seg sammen med Ladejarlene
  • Olav Tryggvason (Hårfagre-slekt) får makten og er konge 995–1000.
    • Han får Trøndelag inn i Hårfagreriket
  • Olav Haraldsson kan så ta makten med dansk støtte (1015–1030).
    • Skaper den første norske kirkeorganisasjonen
    • Blir martyr og helgen
    • Konge innsatt av Gud -> Legitimerer kongedømmet
    • Allierer seg med svenskekongen mot danske Knut den Mektige
      • Knut den Mektige er konge i Nordsjøimperiet: Danmark, Norge og England
  • Magnus blir konge i Norge sammen med Harald Hardråde, men dør tidlig og Harald blir enekonge.
    • Norge gjør så krav på England i kraft av arv fra Knut den Mektige
    • HH drept ved Stamford Bridge i York i 1066

Olav den Hellige samlet hele landet opp til Malangen i Troms til ett land. Deler av Opplandet brøt siden ut og det var først etter at Harald Hardråde slo ned opprøret der at den territorielle rikssamlingen var over.

Ladejarlene ble overvunnet i 1050 med drapet på Einar Tambarskjelve

Forholdet mellom kongen og kirka

Det er kongene som starter kristninga av Norge, derfor var det naturlig at kongen fremdeles var den øverste leder i kirka på 1000-tallet. Høvdinger og storbønder bygget kirker selv (se Vikingtiden#Privatkirkeordningen) og fikk derfor lov å utpeke sine egne prester.

Kirka blir mektigere og mektigere. Til tross for at prestene hadde ganske lav status, så var de definitivt den maktpersonen folk flest hadde mest kontakt med. Kirka får tiende, gaver og egne lover. Klostrene er helt avskjermet fra livet utenfor og blir derfor viktige for separasjonen mellom kirke og kongen.

I 1152 var kirka blitt såpass mektig at den løsrev seg fra kongen og fra høvdingene.[1] I 1153 får Norge en sin første erkebiskop, og han blir kirkas øverste leder i Norge. Prestene ble nå lønnet av kirka gjennom tienden istedenfor fra høvdingene. Biskoper utnevnes av paven istedenfor av kongen. I tillegg får kirka egen domsmyndighet. I sum gjør dette at kirkeorganisasjonen ble lojale mot biskopene og paven istedenfor mot kongen.

Etter Landsloven i 1274 ble det tydelig at man behøvde en avklaring av kristenretten, og kongemakten klarer etter 1280 å begrense noe av kirkas makt (blant annet kirkens innflytelse ved kongevalg, se Sættargjerden i Tunsberg).

Økonomisk

I starten av perioden har vi et samfunn hvor folk var selvforsynte og hvor gaveøkonomien med resiprositet stod sterkt. Utover i perioden så ser vi to utviklingstrekk

Kulturelt

Kulturen i det norrøne samfunnet

I norrøn religion var det utøvelsen av de hellige handlingene (kulten) som stod i fokus. Det var som oftest høvdingen som ledet seremoniene. Det ble blant annet gjennomført:

Kulturen i det kristne Norge

Mange av de tradisjonelle norrøne tradisjonene ble videreført etter kristendommens inntog. Julefeiringen var en gammel hedensk tradisjon med julablot (fest).

Innføringen av kristendommen gjorde også at nordmenn begynte å tenke på synd og at de begrenset sin seksualitet. Samleie var nå blitt et nødvendig onde for å få barn, men skulle kun gjennomføres under strenge rammer innenfor ekteskapet.

Teknologisk

2015-09-22 Norge økonomisk og sosialt 700-1300

  1. https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0901-kongens-og-kirkens-folk-i-hoymiddelalderen.html ↩︎